Fra et av Norges største talenter til trener i Pors

Hun ble omtalt som et av Norges største håndballtalenter. Hun signerte for Gjerpen allerede som 17-åring og spilte senere eliteseriehåndball for både Gjerpen og Byåsen.

Så sa kroppen stopp.

Nå, mange år og ni operasjoner senere er Elisabeth Haukenes tilbake der hun kanskje hører aller mest hjemme: i håndballhallen. Og denne gangen i Pors.

Telemarksavisa har denne uka et stort intervju med den tidligere bakspilleren, som forteller åpent om en håndballkarriere som ikke fikk den avslutningen hun hadde sett for seg.

Allerede som 14-åring fikk Elisabeth sin første korsbåndsskade. Det skulle dessverre bare bli starten. Skader og operasjoner fulgte henne gjennom karrieren, og til slutt ble belastningen så stor at hun ikke lenger hadde noe valg.

Selv i dag merker hun konsekvensene.

TA spør om alle operasjonene har gitt henne varige mén. Svaret er kanskje artikkelens beste beskrivelse av situasjonen:

– Jeg er sikkert 20 år i huet og 92 i kroppen.

Holdt seg unna håndballen

Det var heller ingen selvfølge at Elisabeth skulle komme tilbake.

Etter at spillerkarrieren var over, holdt hun avstand til sporten i flere år. Hun forteller til TA at hun nok var bitter. Håndballen hadde tross alt vært livet hennes, og hun hadde hatt alle forutsetninger for å nå langt.

Men så skjedde det mange tidligere håndballspillere nok kan kjenne seg igjen i:

Barna begynte med håndball.

I 2021 begynte Elisabeth å trene eldstedatteren i Pors. Det ble starten på veien tilbake til håndballen.

Og nå blir det betydelig mer Pors.

Skal være med og bygge Pors

Denne sesongen blir Haukenes assistenttrener rundt Pors’ A-lag sammen med hovedtrener Carl-Martin Byman. Samtidig skal hun trene Jenter 10 og følge opp yngstedatteren.

For Elisabeth handler det nemlig om mer enn resultatene til ett lag.

Hun ønsker å være med på å bygge klubb.

Til TA forteller hun om ønsket om å ta med seg erfaringene og kunnskapen fra topphåndballen nedover i klubben – og trekker nettopp fram kombinasjonen av bredde og ambisjoner som noe av det fine med Pors.

Det er kanskje også her historien får sin fineste avslutning.

Etter skadene, operasjonene, bitterheten og mange år borte fra sporten er håndballhallen igjen blitt et sted Elisabeth ønsker å være.

Som hun selv beskriver det i intervjuet med TA:

– Det å komme tilbake i hallen etter noen år, er som å komme hjem.

Og akkurat det «hjemmet» er vi selvfølgelig veldig glade for at denne gangen heter Pors.

Les hele det store intervjuet med Elisabeth Haukenes hos Telemarksavisa(bak betalingsmur):
Plages fortsatt etter operasjonene i ung alder: – Jeg er sikkert 20 år i huet og 92 i kroppen